Årsbeste i UCI C1 ritt i Obertraun!

På søndag 13. september var det klart for nok et ritt. Denne gangen i Obertraun i Østerriket. Jeg har vært i området tidligere på sykkelferie, og vet at det er strålende omgivelser for sykling der. Jeg hadde også sett bilder fra rittet, og det var tydelig at det var lagt ned mye arbeid. Stort sett hele løypa var håndlagd med fete elementer, og den gikk stort sett på et underlag av fin grus. Jeg vet at jeg fortsatt er i god form – det fikk jeg et godt svar på i Vestmarksrittet forrige lørdag hvor jeg vant, men mye styr med planlegging og reising hadde tatt på sitt, og kroppen kjentes mildt sagt ganske sliten ut de siste dagene inn mot rittet.

Kostholdet inn mot rittet bestod hovedsakelig av gel for å bygge opp overskudd 😉

Løypa bestod av mye svinger, korte bratte bakker, og korte utforkjøringer. Normalt sett ville jeg sett på det som en løypa som passer meg knallbra, men siden jeg ikke hadde syklet en slik løype hittil i år så var jeg litt spent på hvordan det skulle gå.

Dette var et av de mange håndbygde elementene i løypa

På startstreken stod jeg sammen med flere U23 ryttere som har kjørt svært bra internasjonalt i år. Blant annet en ukrainer som ble nummer 13 i EM, og Marcel Guerrini fra Sveits som ble nummer 7 i VM. Jeg var «heldig» og fikk stå på første rekke, og jeg kom godt ut fra starten. Etter startloopen ledet jeg med et lite forsprang på resten av feltet, men ble fort hentet inn opp første bakken ut fra start.

Den gode startposisjonen gjorde at jeg kunne ta teten på startloopen

Jeg klarte å holde meg foran til vi gikk inn i det første stipartiet, og jeg og Marcel Guerrini fikk en liten luke til resten. Han passerte meg raskt i neste bakke, og jeg valgte å la han gå, og heller fortsette i mitt eget tempo. I løpet av de to neste rundene økte avstanden fram til han med til sammen 12 sekunder, og avstanden bak til 3. plassen økte til rundt 50 sekunder.

Dette var en av mange korte utforkjøringer hvor jeg fikk begrenset luken fram til Guerrini

På tredje, fjerde, og femte runden mistet jeg kjedet tre ganger og tapte mye tid på det. Omtrent 30 sekunder til sammen er sannsynlig. Det førte til at Marcel økte luken til meg med 50 nye sekunder, slik at han lå ca. minuttet foran meg. Ukraineren som lå på tredje tok også kraftig inn på meg på de rundene. Heldigvis holdt kjedet seg på siste runden, og jeg fikk kjørt jevnt hardt. Sisterunden kjørte jeg faktisk 15 sekunder fortere enn Marcel som vant, slik at jeg kun havnet ca. 45 sekunder bak han i mål. Ukraineren som kom på tredje kom inn 1:30 bak meg igjen. Jeg holdt jevne rundetider hele rittet (sett bort fra tidstapet på kjedetrøbbelet) og hadde den raskeste sisterunden! Det vitner om en riktig løpsdisponering fra min side, i motsetning til de andre rittene i år 😉

Den gode disponeringen av løpet gjorde at krefter til å pushe det jeg var god for i alle bakkene - alle rundene

Til tross for trøbbel med kjedet, så er jeg meget godt fornøyd med rittet. Det var deilig å få vist hva jeg er god for i et internasjonalt ritt med så gode ryttere på start. Etter litt resultatanalyse, så fant jeg ut at prestasjonen min på rittet, teoretisk kunne gitt meg en 11 plass i VM samt en topp 15 plassering i WC Albstadt og EM. Selvfølgelig er ikke dette direkte overførbart siden det var et mindre startfelt og en annerledes løype enn det var i f.eks. VM, men det gir en god pekepinn på hvor nivået mitt ligger nå. Ikke minst så er det motiverende, og gir meg en trygghet på nivået mitt som jeg kan ta med meg videre til Bundesligrittet i Bad Säckingen neste helg! Det er et HC ritt, som er den høyeste kategorien med unntak av verdenscup, samtidig som at det er det avsluttende rittet for den tyske cupen. Da blir det et større startfelt, og jeg kommer nok til å stå langt bak i starten siden jeg foreløpig ligger et stykke ned på uci/verdensrankingen. Fokuset blir derfor det samme som i Obertraun - fokus på gjennomførelse og disponering av krefter, så får resultatet bli som det blir 😉

Nok et kult teknisk element!

Tror dette var det første rittet denne sesongen hvor jeg disponerte løpet nærmest perfekt, sett bort fra kjedetrøbbel 😉

Ønsker også å takke Bjørn Haraldseth for hjelpen nede i Østerrike. Det blir enklere når jeg vet at jeg får hjelp til langing av drikke og annet når det trengs.