Comeback i verdenscupen!

Onsdag 12.juni dro jeg ned til Volterra i italia for den tredje runden av verdenscupen i sprint. For meg var dette det første sprintrittet siden Verdenscupen samme sted for nøyaktig ett år siden, da jeg falt og skadet meg. Disse sprintrittene har så høy intensitet at man trenger å kjøre en del sprintritt før kroppen blir vant til det, så jeg var veldig usikker på hvordan det kom til å gå, og mentalt var jeg mest innstilt på å bruke dette rittet som en gjennomkjøring og trening til sprintene senere denne sesongen.

Løypen gikk på brostein, i sentrum av Volterra, og besto av en kort start og mange svinger hvor det var vanskelig å passere andre ryttere, men ble avsluttet med en veldig bratt bakke som tar om lag 30 sekunder, hvor det var mulig å passere om man hadde krefter til det. Så dette var en løype som kom til å by på en skikkelig syrefest, og som favoriserte de lettere rytterne.

Først var det klart for prolog, og den gikk bedre enn forventet. Jeg kvalifiserte meg som nr. 13, bare 5 sek bak vinneren av prologen. Etter en liten pause så var det klart for 1/8 dels finale, og jeg kvalifiserte meg greit videre fra den, men jeg merket fort at jeg ikke var helt forberedt på disse repeterende superintensive anstrengelsene, og kroppen kjentes tung og trøtt ut. I kvartfinalen møtte jeg den doble europa- og verdensmesteren Titouan Perrin-Ganier, og Lorenzo Serres som hadde vunnet sprinten i Volterra de siste to årene. Det er bare to stykker som kvalifiserer seg videre fra hvert heat, så jeg visste det kom til å bli vanskelig å kvalifisere seg videre til semifinalen.

Ut fra start var jeg sjanseløs og var nummer fire etter halvkjørt førsterunde, men da vi kom til den lange bratte brosteinsbakken så klarte jeg å passere alle sammen og jeg ledet ved runding. Da var det bare å kjøre full gass uten å se seg tilbake! Rykket opp den lange bakken på førsterunden hadde kostet mye, og opp den lange bratte bakken den siste runden var beina pinnestive, og Titouan smatt forbi rett før toppen, men jeg klarte å holde hjulet og holdt unna for de bak, og syklet inn til andreplass i kvartfinalen.

Rykket opp bakken i kvartfinalen kostet så mye at jeg var helt ferdig i semifinalen, og skjønte raskt på førsterunden at det beste var å prøve å spare litt krefter til B-finalen. I B-finalen var beina bedre. Jeg var nummer fire ut fra starten, men jeg klatret opp til andreplassen opp den første bakken, og vurderte om jeg skulle tråkke på litt ekstra for å ta ledelsen til runding. Jeg var redd for at jeg skulle få det like tungt opp bakken på sisterunden som i kvartfinalen, så jeg valgte å holde meg bak på hjul. Opp bakken på sisterunden var jeg dessverre akkurat ikke sterk nok til å passere lederen, og jeg havnet på andreplass i B-finalen, og 6.plass totalt. Nå i ettertid irriterer jeg meg litt over at jeg ikke tok sjansen og var mer offensiv for det kunne ha resultert i en 5.plass og podiet. Men uansett er jeg veldig fornøyd, og 6.plass er mye bedre enn det jeg turte å håpe på!

Det var deilig å komme i gang igjen og dette gir motivasjon til den videre treningen mot de neste verdenscupene, og VM som blir høydepunktet for sesongen. Jeg skulle egentlig også deltatt i NM rundbane og sprint, men jeg var uheldig å pådro meg en lei forkjølelse. Forkjølelsen har enda ikke sluppet tak, så jeg venter utålmodig på å komme igang med treningen igjen.