Etter å ha tatt merket i hvert eneste Birkebeinerritt siden starten i 1993 var alt også rigget for lørdagsbirken etter fredagens Ultrabirk. Ny sykkel og sekk stod klart. Birkebeinerrittet har vært et fint treningsmål hver sesong, og en målestokk på formen. I fjor ble Ultrabirken arrangert for første gang, og jeg satte stor pris på et skikkelig langt ritt med mye sti. Jeg syntes det var morsommere enn den vanlige Birken, men kjørte likevel lørdagsbirken i fjor for å være en av de utvalgte som hadde alle merkene fra starten. I år kjente jeg at eneste motivasjon for å sykle lørdagsbirken, var for å ta merke nr 19, og at dette var i ferd med å bli en tvangshandlingen. Da var tiden inne for å si stopp. Ikke til Birken, men mer enn ett Birkebeinerritt i løpet av helgen.
Lørdag 27. august var en fabelaktig dag å stå over lørdagsbirken på. På fredag hadde Tone blitt beste dame i Ultrabirken, og på lørdag skulle både Trym (U12) og Torjus (U15) begge sykle ungdomsbirken, og Trym for første gang. Det ble en stor dag med klasseseire til begge gutta etter svært spennende ritt og to forrykende spurtoppgjør. En kanondag for familien som vi sannsynligvis ikke vil oppleve igjen, men som vi vil minnes i lang tid!
Torjus leder gruppe 2 i jakten på førsteplass på første runde (Foto: Eivind Bye Sportmedia)
Trym på førsteplass på ungdomsbirken, u12 (Foto: Torleif Ahlsand)
Tone på vei mot seier i Ultrabirken (Foto: Kondis.no)