Da har jeg kommet tilbake etter en god trenings/rittsaming i Hellas med Elisabeth og Marit. Vi var på en liten øy som heter Salamina rett utenfor Athen. Der var vi i to uker hvor vi syklet et S2 etapperitt første helgen, og et C1 og et C3 ritt siste helgen. Etapperittet bestod av tre etapper, så tilsammen syklet vi altså fem ritt.
Så klare var vi for å sykle ritt
Vi ankom Salamina mandag ettermiddag, og rakk en kort trilletur før det ble mørkt. Allerede på tirsdag var det tid for 50 minutter med terskelintervaller i rundbaneløypa som skulle bli brukt i etapperittet. Beina var litt tunge etter reisen og fordi jeg jeg nettopp hadde blitt frisk fra en forkjølelse, men det var deilig å sykle intervaller ute i terrenget igjen. Rundbaneløypa var old-school uten noen håndbygde elementer, men den bød på fete singletrails nedover. Løypa var delt opp i to stigninger på grus og sti, med omtrent 200 høydemeter per runde.
Selvom ikke beina var så bra her, så ble jeg hvertfall litt brunere
På onsdag syklet vi gjennom maratonløypa, og på torsdag syklet gjennom tempoløypa. Maratonløypa hadde snaue 1800 høydemeter. Stort sett alle stigningene var på grus, mens det var lange utforkjøringer på stier hor man kunne hente mye tid med god utforteknikk. Tempoløypen var annerledes enn den var i fjor. Vanligvis er XCT, eller tempoen, kun én runde i XCO løypa, mens her var det en ny vri. Starten gikk nede ved havet, mens målgangen var oppe på en fjelltopp. Totalt var XCT løypa 9 kilometer og 500 høydemeter. Altså ikke en løype som favoriserer en terrengsyklist på snaue 80 kg 😉
Her er en liten del av den lange bakken...
På fredag var det tid for første etappe, og det skulle startes med XCT. Jeg kjente på nervøsiteten siden dette var første ritt for sesongen, og jeg var spent på hvordan jeg skulle takle 9km sammenhengende stigning. Jeg bestemte meg for å åpne kontrollert slik at jeg heller hadde litt ekstra å gi på slutten, enn at jeg skulle gå på en smell. Selvom jeg disponerte tempoen bra så merket jeg at beina ikke var klare for ritt. Det var ikke noe fart å snakke om og jeg klarte ikke å stå og tråkke, eller å akselerere over bakketoppene. Likevel endte jeg på en 18.plass snaue 1,5 minutter bak Stephane Tempier, noe jeg må si meg fornøyd med på 26 minutter med bare oppover. Fysikkens lover talte heller ikke til min fordel, så når slitne bein skulle trosse tyngdekraften og drasse med seg 90kg med kropp og sykkel oppover 500 høydemeter så sier det seg selv at det ikke går rasende fort. Likevel så hadde jeg en snittwatt på 425 på disse 26 minuttene, så watt messig så gjorde jeg et godt ritt!
suffer face - on
På lørdag var det rundbaneritt, og jeg håpet på bedre bein, og en bedre plassering. Det var et par proffer fra verdenscup sirkuset som stod på start, og det var mange som var ranket bedre enn topp 50 i verden der. Jeg ble litt overivrig i starten på rundbanen da jeg plutselig så muligheten til å komme meg fram og ta teten på startstrekket. Jeg lå foran i kanskje ca ett minutt før Stephane Tempier og Jan Vastl snek seg forbi meg før første klatring på sti startet. Jeg gjorde tidenes juniortabbe og valgte å følge dem, og måtte betale for det senere. Ved første runding var jeg snaue 10sek bak Tempier som ledet, mens jeg på andrerunden var nesten ett minutt bak teten. Den alt for harde starten gjorde at jeg brukte et par runder på å få opp farten igjen. Jeg endte til slutt på en 19. plass 4:55 bak Tempier som vant. Selvom ikke plasseringen var allverdens så var ikke avstanden fram til Tempier så fryktelig stor heller. Så selv med et dårlig disponert løp så presterte jeg nesten på høyde med det jeg gjorde i høst i fjor. I tillegg så var de som kom på plasseringen rett foran og bak meg ranket som rundt 60 i verden, så sånn sett bør jeg si meg fornøyd med årets første rundbaneritt.
Her er beviset på at jeg ledet rittet i ca 1 minutt
omtrent sånn her følte jeg meg etter rittet
På søndag var det klart for siste etappe, nemlig maraton. Her var det 37km og 1800 høydemeter som skulle sykles, og jeg passet denne gangen på at jeg skulle åpne rolig nok. Etter første lange bakke lå jeg som ca nummer 25. Etter det plukket jeg hele tiden plasseringer, og når 3/4 av rittet var syklet så lå jeg på 12. plass. Dessverre så ble jeg vist feil vei i et kryss av en løypevakt, og jeg tapte en del tid og plasseringer. Når det gjenstod to lange bakker så begynte også krampene å melde seg i beina, og jeg måtte senke tempoet slik at krampene til slutt roet seg. Det innebar at de siste 45min av rittet ble kjørt med 15 slag lavere enn jeg ellers har i snittpuls i løpet av et ritt, og jeg endte til slutt på 20. plass. Dette var et ritt det ikke var noe å skryte av. Sammenlagt endte jeg på en 20.plass og jeg fikk hvertfall med meg 10 poeng for det.
Med mine 80kg så var det nedover jeg gjorde det klart best på søndagens ritt
Fram til neste ritt så var det fokus på mengdetrening samt en ny terskeløkt pluss mye massasje og uttøying for å prøve å forhindre kramper til rittene neste helg.
I tillegg til trening fikk Baardseth og jeg også øvd oss på litt akrobatiske kunster
Lagbilde fikk vi også tatt
På mandag var det en 3 timers langtur på programmet, mens tirsdag ble hviledag/taning. På onsdag var det en ny hardøkt med 50 minutter på terskel. Denne gangen kjørte vi den i rundbaneløype nummer 2, som skulle sykles på søndag. Løypa bestod hovedsakelig av én oppoverbakke på snaue 10min, og en utforkjøringen. Beina føltes overraskende gode ut tatt i betrakting at jeg nettopp hadde syklet tre harde ritt. På torsdag var det ny langtur, før jeg på fredag kjørte en kort hardøkt i løypa for å klargjøre kroppen for ritt.
Vi passet på å kjøre hardt nok på intervallene mellom rittene
På lørdag var det igjen klart for ritt. Allerede på oppvarmingen kjente jeg at beina var betydelig bedre enn forrige helg, og denne gangen klarte jeg også å åpne mye mer kontrollert på rittet. Jeg kom inn som nummer 10 på første sti, og avanserte litt før siste utforkjøring ned til mål startet, da lå jeg på 5-6 plass og det var rundt 10 sek opp til teten. De 10 sekundene tok jeg fort igjen nedover og rett før runding lå jeg på andreplass på hjul med lederen. Dessverre så spratt det en stein opp fra bakhjulet til lederen som først traff skoen min, og som deretter traff bakhjulet mitt. Dekket ble punktert på 5 forskjellige steder, og karbonfelgen min brakk. Dermed måtte jeg løpe til teknisk sone for å få byttet hjul. Dette tapte jeg nesten 5 minutter på, og rittet var mer eller mindre ødelagt allerede etter én runde. Jeg bestemte meg likevel å gjøre det beste ut av det, og å kjøre på rundetider. Etter 4 runder hadde jeg kjørt meg opp fra en sisteplass til 10.plass. Og jeg syns jeg hadde bra bein. Dessverre så skulle jeg få en ny punktering, denne gangen på forhjulet, og jeg måtte inn å bytte hjul enda en gang. Jeg endte til slutt på en 12.plass og tok med meg 4 UCI-poeng. Selvom rittet ble ødelagt av tekniske problemer så kjente jeg at jeg syklet bedre enn forrige helg.
Til tross for teknisk trøbbel ble det likevel en god hardøkt!
På søndag var det klart for det siste rundbane rittet. Denne gangen var jeg fast bestemt på å unngå tekniske problemer. Denne gangen var det løypa med én lang oppoverbakke som skulle sykles. Det var en løype som i utgangspunktet passet meg dårlig, men siden beina manglet litt sprut, og jeg slet litt med kramper så var dette kanskje løypa som passet meg best her nede.
full fokus før start
Jeg åpnet kontrollert opp første del av bakken, og når jeg så at jeg hadde muligheten til å komme først over toppen av bakken, så la jeg på litt ekstra. Dermed kom jeg først inn på stien, og i bånn ved runding hadde jeg rundt 10 sekunder på andre- og tredje-mann.
På søndagen så ledet jeg faktisk rittet i hele 17 min!
Disse tok meg fort igjen oppover, men jeg kunne kontrollere tempoet fra front så lenge vi var på singletrail. Da vi kom ut på den åpne grusveien igjen i siste halvdel av klatringa så rykket Martin Loo og en greker. Jeg valgte å ikke følge siden jeg visste at beina ikke tålte det, så jeg fortsatte bare i mitt eget tempo. Jeg endte tilslutt på 3.plass, noe jeg er veldig fornøyd med! Det var gøy å få gjennomført et ritt uten tekniske problemer, og med en god disponering. Snittpulsen lå likevel 7-8 slag under hva den pleier å være, men dette kommer av at jeg ikke enda har rittfarten inne, så det blir gøy når jeg får litt mer fart i kroppen til sesongen starter for fullt. Da tror jeg det kommer til å gå unna!
Første pallplass for sesongen er allerede sikret!
Elisabeth kom også på pallen i det siste rittet i Hellas!
Alt i alt er jeg godt fornøyd med samlingen og rittene i Hellas. Jeg fikk trent godt, og fikk gjennomført gode ritt. Allerede nå i Februar så sykler jeg på et høyere nivå enn jeg gjorde på slutten av høsten i fjor. Og det tar jeg med meg videre i treningsarbeidet inn mot sesongen.
Nå er det litt over to uker med god trening her hjemme før det bærer til Slettestrand i påsken med resten av gjengen fra Rye. Jeg ser fram til å få syklet på de fete stiene der nede igjen, og å få konkurrert mot de andre norske i "påskeløbet" der nede!
Nå innser jeg at jeg burde har skrevet underveis på samlingen også, siden dette innlegget blir alt for langt... Men her er noen ekstra bilder til dere som orket å lese/scrolle helt til bånn av innlegget!
brunfargen fikk jeg også jobbet litt med
Takk til Baardseth som støtteapparat/slave
Avslutter med et stemningsbilde av Baardseth og Marit