Røros, Mekka og flytsti

Skulle vi satse på kortreist til Vestmarksrittet og hjemlig terreng, langreist på Skaidi Extreme og full Finnmarkseventyr, Stravaritt på Skeikampen, eller mellomlangt og furunålsstier på Røros!

Tross en hyggelig invitasjon til Skaidi Extreme måtte jeg innse at vi hadde litt backlog på sykkelrep og annet etter Ultrabirken. Så vi slo fra oss langreist og nordnorsk opplevelse. Men ønsket om å se og sykle noe nytt var der, og Røros var overkommelig å kombinere med alle andre ønsker i familien.

Vi stelte syklene på fredag ettermiddag, kjappakket bilen og dro av sted i 18 tiden. Akkurat samtidig med en hel haug andre folk som skulle samme vei. Sjelden har vi brukt så lang tid opp mot Gardermoen! Jo lengre nord vi kom, dess mer regnet det, og vi håpet at dette betød at himmelen tømte seg helt før morgendagen. Vi booket oss inn på Idrettsparken hotell rett på arenaen, det viste seg å være et veldig hyggelig sted å overnatte og anbefales på det varmeste!

Siste forberedelser før start

Neste morgen åpenbarte det seg et lavt skydekke, men uten nedbør (foreløpig). Erfaringen med lignende terreng er at vannet dreneres raskt, og det viste seg å stemme også på Røros. I første stigning kjente jeg at det gikk greit å tråkke på, og fikk en fin posisjon inn på den første stien. Morsomme fjellstier både ned og opp på første tredjedel av løypa. Tord startet litt roligere enn meg, men tok meg igjen akkurat idet vi begynte på utforkjøringene på andre tredjedel av løypa. Jeg gjorde et forsøk på å henge på, men manglet både dristighet og tyngde og måtte se ham forsvinne foran meg. Etter noen suverende flytstier nedover så var vi inne i siste tredjedel. Indrefileten – furnunålsstier som slynget seg både til høyre og venstre og opp og ned. Hvis jeg husker rett omtales området som Mekka, og det forstår jeg godt! Dette var bare så gøy å sykle! Tok igjen Tord da bakhjulet hans hadde autokonvertert til fastnav…  Fremdrift var krevende, og nærmest umulig å sykle nedover. Men, har man kjørt helt til Røros for å sykle ritt så bryter man ikke!

Tone i godt driv. Raskeste dame og god plassering i herreklassen. Foto: Arbeidets Rett (Røros)

Heldiggrisen meg hadde nok en gang en sykkel som fungerte prikkfritt hele veien – samme oppsett som Ultrabirken med Rocket Ron på Scott Spark Premium, men lavere dekktrykk enn sist (17 psi foran og 18 psi bak). I mål var jeg første dame – det er alltid moro!

Takk til arrangørene av Rørosrittet for en fantastisk morsom løype! Anbefaler alle stielskere å besøke Røros, dette er absolutt verdt en helgetur! Det er bare 4-5 timer fra Oslo, ta med hyggelig følge så går tiden fort.

På MTBmap.no finner dere oversikt over alle stiene i Rørosområdet gradert etter vanskelighetsgrad, se bildet nedenfor. Dersom dere vil sykle ritttraseen, se Stravaloggen vår for 5 september 2015. Rittraseen markert med lilla strek i kartet nedenfor.

Terrengsykkelkart for Røros som viser stier med vanskelighetsgrad.