For 20 år siden syklet Tone og jeg fra Hjerkinn via Grimsdalen, Dørålseter, Høvringen, Peer Gynt Hytta og ned til Sel (3 dager). I år skulle noen av de fineste stistrekkene gjentas, men vi hadde lyst til å legge på noen friske partier. Vi parkerte bilen ved Sel nede i Gudbrandsdalen og så nære Formolia vi kunne. Turen startet med et par kilometers sykling langs E6 før vi startet på en solid asfaltklatring til Høvringen. Derfra var det fin flytsti til Smukksjøseter, derfra morsomt, men mer krevende til Peer Gynt hytta. Begge steder har servering. Fra Peer Gynt Hytta er det fin kjerrevei og sti til foten av Binghø. For å få mer sti er det mulig å ta til venstre på sti nesten med en gang elven er passert. Opp til Binghø var det 300 hm hvorav 75 % måtte trilles. Helt ok å sykle ned. Fra Binghø til foten av Formokampen var det fint, men de siste 150 hm må trilles. Uten at jeg har fått verifisert det, skal det være mulig å sykle opp mot Formokampen lenger mot vest slik at du slipper så mye trilling. Kanonutsikt fra toppen. Fra Formokampen og ned til Putten seter er det tidsvis litt røft i starten, men blir bedre etter hvert. Det er en fordel å holde litt mer mot vest (venstre) ned fra toppen enn det vi tidvis gjorde. Fra stikrysset ved foten av fjellet og frem til Putten seter var det super sti. Fra Putten til starten på Formolia var det rask flytsti på furumoer - hvem kan ønske seg mer? Ned lia er det bratt, men morsomt og verdt opplevelsen. Et par røffe passasjer hvor vannet har vasket ut stien, men ellers fint. Pass på å ha litt belegg igjen på bremseklossene før du starter 😉
Var turen verdt det?
Det var en super naturopplevelse i mektig norsk natur. Mange av strekkene er verdt å komme tilbake til og sykle på nytt, men turen helt opp til toppen av Formokampen er viktigst pga utsikten og ikke nedkjøringen. Skal du bare til tops på Formokampen, er det enklere å sykle opp og ned fra nordsiden.